Dette elementet omhandler hvordan eliter gir politiske innrømmelser når de står overfor troverdige trusler om revolusjon. Forfatterne tar for seg Bolsjevikrevolusjonen i 1917, og hvordan dannelsen av Komintern etterpå økte elitenes bevissthet om revolusjonære trusler ved å påvirke både kapasiteten og motivasjonen til arbeidsbevegelser, så vel som elitenes tolkning av informasjonssignaler. Disse utviklingene ga eliter insentiver til å gi politiske innrømmelser til byarbeidere, spesielt ved å redusere arbeidstiden og utvide sosiale overføringsprogrammer. Forfatterne vurderer sitt argument ved å bruke original kvalitativ og kvantitativ data. Først dokumenterer de endringer i oppfatningen av revolusjonære trusler og strategiske politiske innrømmelser i tidlig mellomkrigstid i Norge ved å benytte arkivmateriale og andre kilder. For det andre analyserer de, for eksempel, representanter fra Komintern-møtet i 1919 for å bruke som en indikator på troverdigheten av den innenlandske revolusjonære trusselen i en tverrnasjonal analyse. Stater som står overfor større trusler.
