I løpet av de siste to tiårene har mange politiske filosofer avvist tanken om at rettferdighet først og fremst handler om fordeling. I stedet hevdes det at rettferdighet dreier seg om sosiale relasjoner, og det såkalte distribusjonsparadigmet bør erstattes av et nytt relasjonelt paradigm. I boken 'Relational Egalitarianism' tar Kasper Lippert-Rasmussen for seg og vurderer disse tankene nærmere, og han foreslår en helhetlig tilnærming til egalitarisme som integrerer sentrale elementer fra både relasjonelle og distribusjonsparadigmer. Lippert-Rasmussen demonstrerer hvordan mange av de utfordringene som luck egalitarianism står overfor, gjenopptrer når vi prøver å spesifisere relasjonell egalitarisme mer utfyllende. Gjennom sitt diskusjonsgrunnlag fremmer han forståelsen av hva det relasjonelle idealet innebærer, og han introduserer nye begrepsverktøy for å forstå dette idealet og utforske det viktige spørsmålet om hvorfor det er ønskelig å forholde seg til hverandre som like. Selv alvorlige kritikere av den distribusjonsmessige oppfatningen av rettferdighet vil finne at denne boken kaster nytt og viktig lys over idealet de selv abonnerer på.
