I en tid der nye makter ønsker å omforme verdensordenen, oppstår det ofte konflikter med de som ønsker å bevare den etablerte status quo. I de senere år har internasjonale institusjoner fått økende betydning og innflytelse, og de har blitt sentrale arenaer for internasjonal konkurranse. Phillip Y. Lipscy undersøker hvordan internasjonale institusjoner utvikler seg når ulike nasjoner søker å renegotiere den internasjonale orden. I boken presenterer han en ny teori om institusjonell endring og forklarer hvorfor noen institusjoner endrer seg fleksibelt, mens andre klarer å motstå forandringer eller faller fra. Med et rikt utvalg av empirisk bevis, både kvantitativt og kvalitativt, vurderer boken teorien i forhold til internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, Den europeiske union, Folkeforbundet, De forente nasjoner, Den internasjonale satellittkommunikasjonsorganisasjonen, og Internett Corporation for Assigned Names and Numbers. Boken vil være av særlig interesse for forskere som er opptatt av denne dynamiske prosessen.
