Krig var en uatskillelig del av det romerske livet, i en grad som ikke kan sammenlignes med andre antikke samfunn. Gjennom en kombinasjon av besettende disiplin og voldsomme (men nøye regisserte) brutaliteter, erobret Roms hærer en stor del av områdene fra Skottland til Syria, og fra Svartehavet til Gibraltar. Mens studier av krigens plass i romersk kultur ofte har blitt utført fra historiske perspektiver, er denne boken unik ved at den undersøker hvordan romerne selv representerte krig, både gjennom visuelle bilder og i litterære beskrivelser. Mottakelsen av disse framstillingene og rekonstrueringen av visningskontekster er gjennomgående temaer, sammen med språkbruken i bildene: et språk som til tider er eksplisitt og til andre ganger mer allusivt i sin skildring av krig. Kapitlene omfatter et bredt spekter av kunstformer, inkludert arkitektur, maleri, skulptur, bygninger, relieffer og mynter, og de fokuserer på den mektige perioden av romersk makt og internasjonal innflytelse, fra det 3. århundre f.Kr. til det 2. århundre e.Kr.
