«Resistance and Rebellion: Lessons from Eastern Europe» undersøker hvordan vanlige mennesker engasjerer seg i motstand og opprør mot maktfulle regime. Boken avdekker en serie underliggende faktorer – fra sosiale normer til rasjonelle valg – som driver enkeltindivider til passiv motstand, og deretter til aktiv deltakelse i fellesskapsbaserte opprørsorganisasjoner. Gjennom å koble disse mekanismene til observerbare sosiale strukturer, tilbyr verket forutsigelser om hvilke typer samfunn og lokalsamfunn som er mest tilbøyelige til å utvikle og opprettholde motstand og opprør. Det empiriske materialet fokuserer på den litauiske anti-sovjetiske motstanden, både i 1940-årene og fra 1987 til 1991. Ved å bruke den litauiske erfaringen som utgangspunkt, sammenlignes den med flere andre østeuropeiske land, noe som demonstrerer teoriens omfang og dybde. Boken gir verdifulle bidrag til både den generelle litteraturen om politisk vold og protest, samt til teoretiske perspektiver innenfor feltet.
