Moderne risikostudier har ofte sett på innbyggerne i den antikke verden som utilgjengelige for skjebnen og mindre utsatt for risiko. Denne lettleste og banebrytende boken setter imidlertid disse oppfatningene på prøve. Den avdekker hvordan romerne levde i en verden preget av farer, og hvordan de ikke bare forsto usikkerhet, men også benyttet seg av ulike metoder for å påvirke fremtidige utfall. Bokens første del fokuserer på et bredt spekter av kulturelle holdninger og tradisjonelle praksiser som bidro til å kontrollere risiko, spesielt blant ikke-elite befolkningen. Videre utforsker verket de mer sofistikerte fagområdene som jus, logistikk og maritime lån, som systematisk bidro til å redusere usikkerhet. Religiøs ekspertise i form av drømmetydning og orakler utviklet også nye måter å håndtere fremtiden på, og de iboende skjevhetene i disse kildene kan gi verdifull innsikt i antikkens holdninger til risiko.
