Boken "Ritual and Rhetoric in Leviticus" foretar en dypgående retorisk analyse for å avdekke motivene bak forfatterskapet til den sentrale boka i Toraen/Pentateuken, samt dens overbevisende funksjon i det gamle jødiske samfunnet. Gjennom en grundig utforskning av teksten stilles spørsmålet: 'Hvem forsøkte å overbevise hvem om hva ved å skrive disse tekstene?' Svaret viser seg å være overraskende konsistent gjennom Levitikus 1-16. Hovedprester fra Aaronideslekten og deres støttespillere brukte denne boka for å legitimere sitt monopol over ritualtilbudene blant jødene og samaritanerne. Med denne preste-retorikken som kjerne, bidro Toraen til å styrke makten til to prestedynastier i jødedommen under det andre tempelet. Deres fremvekst hevet også boka sin prestisje og retoriske kraft, noe som gjorde den til den første virkelige hellige tekst i nærøstlige og vestlige religiøse tradisjoner.
