Denne boken gir en omfattende sammenlignende fremstilling av hvordan fenomenet Byzantium har blitt behandlet av historieskrivingen i de statene som har oppstått fra dets rester: Bulgaria, Hellas, Romania, Serbia og Tyrkia, fra opplysningstiden frem til i dag. Gjennom en syntese av et omfattende materialet, stort sett ukjent for akademiske lesere, belyser den den viktige plassen representasjonene av Byzantium inntar i identitetsbygging og historisk bevissthet i denne delen av Europa. De forskjellige tolkningene av det bysantinske fenomenet, både på tvers av og innen disse historiografiske tradisjonene, blir nøye undersøkt mot bakgrunnen av skiftende geopolitiske og kulturelle kontekster, i en konstant dialog og konkurranse med hverandre, samt i kommunikasjon med ekstra-regionale, vestlige og russiske, akademiske strømninger. Boken vil være av stor verdi for middelalderhistorikere, byzantinister og historiografer, samt for studenter og spesialister innen moderne politikk, kultur og intellektuell utvikling.
