Tapet av Storbritannias nordamerikanske kolonier utløste en intens debatt om kolonialiseringens natur i perioden 1770–1800. Ved å trekke på arkivforskning om koloniene i Afrika og Australia, inkludert Sierra Leone og Botany Bay, viser Deirdre Coleman hvordan den økende populariteten til antislaveribevegelsen bidro til en utopisk fremstilling av debatten om kolonialisering. Denne utopismen kommer tydelig til uttrykk i romantiske forsøk på å etablere et imperium uten slaver, en ny verden som også ville inkludere revolusjonerende seksuelle, rasemessige og arbeidsmessige forhold. Gjennom analyser av personer som Henry Smeathman og John Clarkson i Sierra Leone, samt Arthur Phillip og William Dawes i Botany Bay, utforsker Coleman de diskursene og idealene som preget romantisk kolonisering. Hun argumenterer for at disse idealene banet vei for rasekonflikter i Vest-Afrika og den eventuale disposisjonen av Australias urfolk.
