Boken 'Romantic Music Aesthetics' tar en ny gjennomgang av politikken og følelsenes plass innenfor estetikk i romantisk musikk. Ved å samle innsikter fra både følelseshistorie, kulturhistorie og studier av filosofisk idealisme, fremstår begrepet 'affektiv relasjonalitet' – formidling av følelser gjennom musikkens sosiale og kulturelle synergier – som sentralt i romantisk estetisk tankegang. Velkjente konsepter som teaterillusjon, geni, poetisk kritikk, og den gjenopprettede forbindelsen mellom kunst, mytologi og religion, åpnet opp for nye rom for publikums følelser. Tenere som Rousseau, Herder, Germaine de Staël, Joseph Mainzer, Pierre Leroux og George Sand utforsket alternativer til den politiske status quo. Bygget på den sentimentale tradisjonen fra 1700-tallets kunst og politikk, skapte romantikerne nye måter å lytte til musikk, som ikke bare bar preg av melankolsk lengsel etter transcendens, men også humor, gotisk fantasi, satire og politisk solidaritet. Konsekvensene av denne utviklingen strekker seg langt utover det klassiske musikkmiljøet.
