I denne boken om tidlig moderne diplomati, utforsker Jan Hennings forholdet mellom europeiske makter og Russland, og går utover den tradisjonelle øst-vestdelingen fra Freden i Westfalen til Peter den store. Hennings analyserer hvordan normene som former diplomatisk praksis på denne tiden, sprang ut fra de komplekse relasjonene og direkte møtene innen prinselige hoff, heller enn fra uforenlige politiske kulturer. Han belyser forbindelsene mellom dynastisk representasjon, politikk og utenrikspolitikk, og viser at Russland, til tross for sin oppfattede isolasjon og kulturelle særpreg, deltok aktivt i de utviklingene og transformasjonene som skjedde innen diplomatiet. De sentrale temaene i denne studien omfatter de sammenvevde manifestasjonene av sosial hierarki, monarkisk ære og suveren status i både tekst og ritual. Relaterte problemstillinger omkring diplomatiske skikker, institusjonelle strukturer, personell og forhandlingsmetoder blir også nærmere undersøkt.
