I denne boken om tidlig moderne diplomati undersøker Jan Hennings forholdet mellom de europeiske maktene og Russland, med fokus på tiden fra Westfaliafreden til Peter den Stores regjeringstid. Hennings går bort fra det tradisjonelle øst-vest skillet og fremhever hvordan de normene som formet diplomatiske praksiser oppsto fra de komplekse relasjonene og direkte møtene innen de prinselege hoffene, snarere enn fra uforenlige politiske kulturer. Forfatteren belyser sammenhengene mellom dynastisk representasjon, politikk og utenrikspolitikk, og demonstrerer hvordan Russland, til tross for sin oppfattede isolasjon og kulturelle særpreg, deltok aktivt i de utviklingene og transformasjonene som skjedde innen diplomati. De sentrale temaene i denne studien inkluderer de sammenvevde manifestasjonene av sosial hierarki, monarkisk ære og suveren status, både i tekst og ritualer. Videre tar Hennings for seg relaterte spørsmål om diplomatiske skikker, institusjonelle strukturer, personell og forhandlinger.
