I denne boken, som grundig reviderer og utvider hans klassiske verk "Sameness and Substance" (1980), bringer David Wiggins tilbake og oppdaterer visse begreper om identitet, substans og vedvarende eksistens gjennom endring, i lys av logikk og logisk teori fra det 20. århundre. I denne nye utgaven forsvarer han absoluttheten, nødvendigheten, bestemtheten og helhetligheten av identitet mot konkurrerende oppfatninger. Han presenterer en form for essensialisme som han kaller individuativ essensialisme, samt en form for realisme som han omtaler som konseptuell realisme. I et avsluttende kapittel argumenterer han for en menneskesentrert tilnærming til identitet og individuasjon av personer, hvor han påpeker at enhver tilfredsstillende forklaring på personlig hukommelse må referere til livet til den som husker. Denne viktige boken vil appellere til et bredt spekter av lesere innen metafysikk, filosofisk logikk og analytisk filosofi.
