Etter den franske revolusjonen og Napoleonskrigene satte lederne i Europa på Wienerkongressen seg som mål å etablere en ny maktbalanse. Oppgjøret som ble inngått i 1815 førte til fremveksten av en genuint europeisk sikkerhetskultur. I denne boken presenterer ledende historikere nye innsikter om den militære samarbeidet, ambassadørkonferanser, transnasjonale politinettverk og internasjonale kommisjoner som bidro til å skape stabilitet. Forfatterne undersøker livene til diplomater, ministre, politifolk, bankierer samt mange andre som var opptatt av fred og sikkerhet både på og utenfor det europeiske kontinentet. Dette verket utgjør et sentralt bidrag til debattene om sikkerhetsproblematikk og sikkerhetskulturer som dukker opp som respons på trusler mot den internasjonale orden.
