I denne aktuelle boken utvikler Randy J. Kozel en teori om presedens som har som mål å styrke stabiliteten og upartiskheten i konstitusjonell rett. Kozel argumenterer for at den rådende tilnærmingen til presedens i amerikansk rettsvesen undergraves av prinsipielle uenigheter blant dommere angående de riktige metodene og målene for konstitusjonell tolkning. Strukturen og sammensetningen av doktrinen garanterer nærmest at konklusjoner om holdbarheten av presedens vil følge individuelle oppfatninger om hvorvidt avgjørelser er riktige eller gale, samt om feil er skadelige eller harmløse. Dette representerer en alvorlig utfordring, men samtidig avdekker det en vei mot å opprettholde juridisk kontinuitet selv når dommere skifter. Kozels framstilling av presedens bør leses av alle som er interessert i dommerens rolle og utviklingen innen konstitusjonell rett.
