I denne viktige teoretiske avhandlingen, presenterer antropologen Jean Lave og datavitenskapsmannen Etienne Wenger begrepet situert læring, som hevder at læring i sin natur er en sosial prosess. Forfatterne argumenterer for at læring, når den sees som en situert aktivitet, kjennetegnes av en prosess de omtaler som legitim perifer deltakelse (LPP). Gjennom LPP får lærende individer mulighet til å delta i samfunn av praktikere, og beveger seg mot full deltakelse i de sosiokulturelle praksisene som preger et fellesskap. Boken fokuserer på de avgjørende relasjonene mellom nyankomne og erfarne medlemmer, og utforsker deres aktiviteter, identiteter, artefakter, kunnskap og praksis. Samfunnene som diskuteres i boken inkluderer fødselshjelpere, skreddere, kvartermestre, slaktere og mennesker som er på bedringens vei etter alkoholisme. Likevel er prosessen som deltakerne i disse samfunnene lærer gjennom, generaliserbar til andre sosiale grupper.
