Denne ambisiøse boken analyserer effektene av skepsis på de mest kjente forfatterne fra Englands gullalder, og viser hvordan sentrale filosofiske problemstillinger inspirerte litterære innovasjoner innen både poesi og prosa. Forfattere som Spenser, Shakespeare, Donne, Herbert av Cherbury, Cavendish, Marvell og Milton stiller spørsmål ved teorier om språk, gradene av kunnskap og tro, samt usikkerheter knyttet til persepsjon. Gjennom disse refleksjonene endrer de for alltid den engelske litteraturen og bringer den inn i en sekulær tilstand. Boken følger en narrativ utvikling fra middelaldersk nominalisme til smakene på slutten av det syttende århundre, og utforsker de estetiske gledene samt de politiske dilemmaene som oppstår på grunn av skeptisk tvil. I tillegg inkorporerer den moderne filosofiske perspektiver på skepsis, inkludert synspunkter fra Stanley Cavell, Ludwig Wittgenstein, Roland Barthes, og Hans Blumenberg, blant andre. Dermed bidrar boken både til tverrfaglige studier av filosofi og litteratur, samt til pågående debatter om skepsis som en sekulariserende kraft som fremmer sivile rettigheter og religiøs frihet.
