I boken "Social Theory of International Politics" utforsker Alexander Wendt et teoretisk rammeverk for den internasjonale politikkens natur, med vekt på den sosiale konstruksjonen av det internasjonale systemet. Wendt trekker på filosofi og sosial teori for å utvikle en grundig forståelse av hvordan staters oppfatninger av hverandre påvirker den globale dynamikken. Han fremhever de sentrale påstandene i den konstruktivistiske tilnærmingen, og presenterer en strukturell og idealistisk verdensanskuelse som står i kontrast til den individualismen og materialismen som ofte dominerer tradisjonell internasjonal relasjonsteori. Wendt bygger en kulturell teori for internasjonal politikk, der hvordan stater ser på hverandre - enten som fiender, rivaler eller venner - er avgjørende for deres interesser og muligheter. Han beskriver disse rollene som 'kulturer av anarki', og klassifiserer dem som Hobbesianske, Lockean og Kantiske. Disse kulturene er felles ideer som bidrar til å forme statenes interesser og evner, samt skape bestemte tendenser i det internasjonale systemet. Boken undersøker fire faktorer som kan drive strukturell forandring fra en kultur til en annen: gjensidig avhengighet, felles skjebne, homogenisering og selvbeherskelse. Gjennom en grundig analyse av disse temaene gir Wendt innsikt i mekanismene som styrer internasjonale relasjoner.
