I sin velkjente kritikk av mirakler går David Hume til kjernen av et moderne problem knyttet til tro på det overnaturlige. Hume påpeker at 'vi har lett for å forestille oss at vi blir transportert til en ny verden, hvor hele naturens form er uorden, og hvert enkelt element utfører sin operasjon på en annen måte enn det gjør i dag.' Dette beskriver, som Peter Harrison bemerker, spriket mellom den moderne vestlige kulturen og middelalderens samfunn. I middelalderen oppfattet folk Guds hånd i alt som skjedde omkring dem. Mange antar i dag at 'tro på det overnaturlige' er en sentral del av religiøs forpliktelse, men å skille mellom 'naturalismen' og 'supernaturalismen' er faktisk et relativt nytt fenomen. Begrepet 'tro' dukket også opp sent i den historiske utviklingen. I denne mesterlige bidraget til intellektuell historie avkrefter forfatteren viktige misoppfatninger – 'myter' – om sekulær modernitet, og utfordrer vanlige misforståelser av fortiden.
