Den seiglivede spartaneren er et av de mest varige bildene fra antikken. Men også spartanerne falt i kamp – hvordan minnet de gamle Sparta om sine kriger og sine falne soldater? Fra poeten Tyrtaeus, som inspirerte krigere med sine motiverende vers på 700-tallet f.Kr., til inskripsjoner som feirer de 300s siste stand ved Thermopylae, og fra spartanere med imperialistiske ambisjoner som fremstiller seg som frigjørere under Peloponneskrigen, til den moderne oppfatningen av Sparta som en tapper kriger som forsvarer "Vesten", har Sparta hatt en uvurderlig rolle i hvordan krigføring rammes inn og huskes. Dette bildet har også blitt forvrengt både av spartanerne selv og deres senere tolkere. Mens debattene om hensiktsmessigheten av monumenter til tilsynelatende krigshelter i våre offentlige torg fortsatt pågår, antyder denne autoritative og engasjerende boken at hvordan spartanerne minnet om sin militære fortid, og hvordan dette har formet deres militære fremtid, kanskje aldri har vært mer aktuelt.
