Det er liten tvil om at tysk idealisme ville vært umulig uten Spinoza, på samme måte som den også ville vært uten Kant. Likevel har den spesifikke innflytelsen Spinoza har hatt på de tyske idealistene sjelden blitt studert i detalj. Denne antologien med essays fra fremstående forskere kaster lys over hvordan Fichte, Schelling og Hegel approprierte Spinozas tanker, en prosess som er forankret i filosofens mottakelse av hans ideer av tenkere som Lessing, Mendelssohn, Jacobi, Herder, Goethe, Schleiermacher, Maimon, og selvfølgelig Kant. Samlingen belyser ikke bare historien om Spinozas filosofi, men initierer også en genuin filosofisk dialog mellom Spinozas ideer og dem fra de tyske idealistene. De sentrale temaene som tas opp - menneskeverdets betydning, muligheten for selvnegasjon, fornuftens og fantasins natur og verdi, menneskelig frihet, teleologi, intuitiv kunnskap, samt Guds natur - er av høyeste filosofiske betydning den dag i dag.
