Kollapsen av FNs 'sikre område' i Srebrenica i juli 1995, i møte med bosnisk-serbiske og serbiske styrker, fremstår som et av de mest skjebnesvangre nederlagene for det internasjonale samfunnet under krigen i Bosnia. Denne tragiske hendelsen førte ikke bare til et folkemord, men også til tvungen forflytning og en alvorlig arv av tap. Imidlertid har den manglende handlingen under krigen inspirert en rekke etterkrigsinitiativer for å håndtere de påfølgende konsekvensene av disse grusomhetene på både det bosnisk samfunn og dess diaspora. Boken "Srebrenica in the Aftermath of Genocide" utforsker hvordan samhandlinger mellom lokale, nasjonale og internasjonale tiltak — fra returer og gjenbosetting av flyktninger til minnesmarkeringer, krigsforbryterprosesser, immigrasjonssaker og valgreformer — har resultert i subtile, men positive effekter for sosial helbredelse, til tross for vedvarende forsøk på fornektelse. Gjennom en tverrfaglig tilnærming, varierte forskningsmetoder og over et tiår med feltarbeid i fem ulike land, gir Nettelfield og Wagner en grundig analyse av folkemordets ettervirkninger, både i Bosnia og i utlandet. Studien deres avdekker dyptgående innsikter og implikasjoner som fremhever kampen for å navigere i den kollektive traumen og bygge en bedre fremtid.
