David A. Freedman leverer her en omfattende syntese av sin tilnærming til årsaksinferens innen samfunnsvitenskapene. Han undersøker grunnlaget og begrensningene ved statistisk modellering, og illustrerer grunnleggende argumenter med eksempler fra politisk vitenskap, offentlig politikk, juss og epidemiologi. Freedman argumenterer for at mange nye tekniske metoder innen statistisk modellering ikke representerer fremgang, men snarere en regresjon. I stedet fremmer han en 'shoe leather'-metodikk som utnytter naturlig variasjon for å redusere forvirrende faktorer, og baserer seg på en inngående forståelse av emnet for å utvikle grundige forskningsdesign og eliminere alternative forklaringer. Da Freedman først presenterte denne posisjonen, ble han møtt med skepsis, delvis fordi det var vanskelig å tro at en matematisk statistiker av hans kaliber ville foretrekke 'lavteknologiske' tilnærminger. Men tiden har nå snudd. Mange samfunnsvitere er enige om at statistiske teknikker ikke kan erstatte godt forskningsdesign og inngående emnekunnskap.
