Tactus, Mensuration and Rhythm in Renaissance Music

I boken "Tactus, Mensuration and Rhythm in Renaissance Music" utforsker Ruth I. DeFord hvordan taktus, målemetoder og rytme ble anvendt for å forme og strukturere musikk i perioden fra ca. 1420 til ca. 1600. Boken er delt inn i to hoveddeler, der den undersøker teorien og praksisen av rytme i sammenheng med hverandre, noe som gir nye tolkninger av skribentene innen renessansemusikk. I første del presenterer DeFord teoretiske bevis, introduserer manuskripskilder og forklarer motsetningene og uklarhetene i taktusteori. I den andre delen bruker hun teorien til å analysere noen av de mest kjente repertoarene innen renessansemusikk, inkludert verk av Du Fay, Ockeghem, Busnoys, Josquin, Isaac, Palestrina og Rore, og avslører hvordan komponister benyttet rytme for å oppnå forme og uttrykk. DeFords konklusjoner har viktige implikasjoner for vår forståelse av rytme samt for analysen, redigeringen og fremføringen av musikk fra renessanseperioden.