Denne boken utfordrer tradisjonelle syn på hvordan litteratur relaterer seg til vitenskap ved å hevde at litteratur selv er en teknologi. Den belyser hvordan litteratur har blitt påvirket av teknologiske revolusjoner, og avdekker den viktige rollen litteratur har spilt i å avsløre konsekvensene av nye teknologier. Gjennom enkeltkapitler undersøkes hvordan spesifikke litterære teknologier – som utviklingen av skriving, trykkeri, skrivemaskiner og datamaskiner – har endret hvilke historier som kunne fortelles og hvordan de kunne formidles. Boken tar også for seg litteraturens samspill med ikke-litterære teknologier, som klokker, kompasser, tog, telegrafer, kameraer, bomber og datanettverk. Gjennom dette arbeidet hjelper litteraturen leserne med å navigere i de nye sosiale konfigurasjonene og mulighetene for menneskelig identitet og fantasi som disse teknologiene avdekker. Menneskelivet er uunngåelig formet av teknologi; litteraturen viser dette, og gir dermed leserne en bevissthet om hvordan de engasjerer seg med sine egne teknologiske omgivelser.
