Tertullian regnes som den første vestlige kristne teologen, som gav et prinsipielt forsvar for kristendommens tro i møte med den romerske statens fiendtlighet. Han engasjerte seg også i diskusjoner mot figurer som Marcion og Praxeas, samt mot teosofiske fantasier. Som en kompleks tenker har Tertullian i moderne tid blitt avvist både av liberal kristendom og av sekulære kritikere. Imidlertid har hans tanker blitt mer tilgjengelige i vår tid, preget av en nedbryting av opplysningstidens tro på at fornuft alltid bør føre til et kvasi-matematisk system. Gjennom arbeider fra filosofer som Gödel, Wittgenstein og Rorty, har vi fått innsikt i Tertulians lidenskap for motsetninger, tilfeldighet og rasjonelle argumenter. I lang tid er hans verk blitt misforstått og misbrukt, men nå krever de en grundig analyse og tolkning. Denne boken gir en betydelig ny vurdering av hans teologi og dens innvirkning på utviklingen av den vestlige kristne tradisjon.
