Årene etter den økonomiske krisen i 2008 har vært preget av en økende politisk misnøye, der populisme, konspiratoriske teorier og høyre-ekstremisme har fått fotfeste verden over. Til tross for den økonomiske konteksten, viser mange av disse bevegelsene en samling rundt kulturelle spørsmål heller enn økonomiske klager. Men dersom kultur, og ikke økonomi, er den primære drivkraften bak politisk misnøye, hvorfor oppsto disse utviklingene nettopp etter en finansiell kollaps? Dette biologiske mønsteret omhandler også historien til det demokratiske verden. I boken 'The Age of Discontent' benytter forfatteren rammeverket 'Affective Political Economy' for å forklare hvordan følelser som oppstår som følge av økonomiske kriser fører til kulturell misnøye, og dermed intensiverer konflikten over verdier og identiteter. Boken analyserer fremveksten av populisme og radikale høyrebevegelser i USA, Storbritannia, Spania og Brasil, samt sosiale opprør i Chile. Den argumenterer for at statene må innta sin rolle som leverandører av sosial forsikring og plattformer for innbyggernes stemmer, hvis de ønsker å snu den negative utviklingen.
