I denne boken gir Claudia Moser en ny innsikt i romersk religion i den republikanske æraen ved å utforske ofringer, som utgjør den viktigste ritualen. Moser undersøker den langvarige innvirkningen av ofringspraksiser på den materielle verden, med spesielt fokus på monumentale altere, som fungerer som arenaer for ofringshandlingen. Gjennom å samle fragmentene av det komplekse kaleidoskopet av romerske religiøse praksiser, avdekker hun hvordan disse elementene samspiller og gir ny forståelse av den karakteristiske mangfoldigheten i romersk religion. Denne studien reorienterer tilnærmingen til ofringspraksis på tre hovedmåter: For det første ved å fastslå betydningen av hellig arkitektur, i stedet for individuelle handlinger, i bestemmelsen av religiøs autoritet; for det andre ved å betraktes religiøse aktiviteter som haptiske, strukturerte opplevelser i den materielle verden, heller enn som uttrykk for doktrinære, trobaserte mentaliteter; og for det tredje ved å behandle romersk ofring som en lokal, stedsbestemt ritual, fremfor en ensartet, monolitisk praksis.
