Christopher Bennett presenterer en teori om straf som er forankret i praksisen med unnskyldninger, spesielt i reaksjoner som å føle medfølelse og gjøre opp for seg. Han argumenterer for at lovbrytere har en 'rett til å bli straffet' - det er en del av å ta en lovbryter på alvor som medlem av et normativt krevende forhold (som vennskap, kollegialitet eller medborgerskap) at hun er underlagt tilbakemeldinger av retribusjonistisk art når hun bryter kravene i dette forholdet. Selv om han hevder at straff og retributive holdninger er den nødvendige uttrykksformen for moralsk fordømmelse, har hans fremstilling av disse reaksjonene mer til felles med restorativ rettferdighet enn tradisjonell retributivisme. Han hevder at den mest hensiktsmessige måten å reagere på kriminalitet er å kreve at lovbryteren gjør proporsjonale oppgjør. Boken hans er et rikt og tankevekkende bidrag til debatten om straff og restorativ rettferdighet.
