Den viktorianske romanen utviklet unike former for resonnement under usikkerhet - det vil si å tenke, bedømme og handle i møte med delvis kunnskap og uklare utfall. Forfattere som George Eliot, Wilkie Collins, William Thackeray, Thomas Hardy, og senere Joseph Conrad, baserte seg på vitenskap, matematikk, filosofi og loven for å formulere en fenomenologi av usikkerhet, som stod i kontrast til de nye modellene for prediksjon og beslutningstaking. I sine imaginative utforskninger av usikkert resonnement, nølende vurderinger og improvisert handling, dyrket disse forfatterne særegne svar på usikkerhet som et intellektuelt problem og kulturell holdning. De deltok aktivt i kunnskapsarbeidet til en tid preget av numeriske tilnærminger til fremtiden. Å lese for usikkerhet gir en rik fremstilling av dynamikken i tenking og handling, en ny forståelse av realismen som en sjanger preget av det sannsynlige, samt en visjon om litteraturkritisk vurdering som provisorisk og åpen. Daniel Williams fremhever verdien av litterær kunst i en nåtid preget av usikkerhet.
