Boken 'The Augustan Space' undersøker den dype forbindelsen mellom geografi, topografi og monumentalisme som preget Augustan-kulturen, med særlig fokus på poesi og poetikk. Augustus er kjent for å ha uttalt at han, etter å ha arvet en by av murstein, etterlot en by av marmor. Denne fysiske transformasjonen er imidlertid bare én del av et mer omfattende tema som berører Augustan-poetene Horats, Vergil, Propertius og Ovid. Bidragsytere til denne antologien tilfører en rekke tilnærminger for å analysere hvordan disse forfatterne konstruerer og representerer romersk, gresk og imperial rom; forholdet mellom sentrum og periferi; forbindelser mellom skrevne monumenter og den fysiske byen; bevegelse innenfor, utenfor og bort fra Roma; samt kjønnet og heterotopiske rom. Boken behandler også Roma som caput mundi, en kosmopolis og som 'den himmelske byen'. I innledningen vurderes betydningen av rom og monumentalisme i første århundre etter Kristus, og bokens sentrale temaer plasseres innen rammene av den romlige vendingen i klassiske studier.
