I november 1941 beordret Hitler de tyske styrkene til å gjennomføre det siste angrepet på den sovjetiske hovedstaden, som nå lå mindre enn 100 kilometer unna. Armégruppe Senter ble satt inn i kampen for å gjøre et siste fremstøt for å knekke den sovjetiske motstanden før vinteren satte inn. Sett fra det tyske perspektivet hadde dette offensivet alle kjennetegn på et dramatisk avsluttende slag i øst, som ifølge tidligere beretninger kun mislyktes ved portene til Moskva. David Stahel utfordrer denne veletablerte fortellingen ved å vise at den siste tyske offensiven i 1941 var en dødsdømt innsats, svekket av operasjonelle svakheter og dårlige logistikkløsninger, drevet fram av det han identifiserer som nasjonalsosialistisk militær tenkning. Gjennom enestående forskning basert på tidligere upubliserte militærarkiv og soldatbrev, gir Stahel et nytt blikk på slaget om Moskva, som allerede før den sovjetiske vinteroffensiven truet med katastrofe for Tysklands krig i øst.
