I "The Bodies of God and the World of Ancient Israel" undersøker forfatteren en glemt oppfatning av guddommelighet fra det antikke nærområdet hvor guder oppfattes å ha mer enn én kropp og en flytende, ubundet natur. Selv om de dominerende retningene innen bibelsk religion avviste denne tanken, finnes det monoteistiske elementer av denne teologien i enkelte bibelske tekster. Senere jødiske og kristne tenkere arvet denne gamle tankegangen, hvor begrepene sefirot i kabbala og treenigheten i kristendommen representerer en modernisert versjon av denne teologien. Boken utfordrer oss til å revurdere skillet mellom monoteisme og polyteisme, ettersom ideen om guddommelig fluiditet er tilstede både i polyteistiske kulturer som Babylon, Assyria og Kanaan, samt i monoteistiske tradisjoner som bibelsk religion, jødisk mystikk og kristendom. I kontrast mangler denne oppfatningen i visse polyteistiske kulturer, som i klassisk Hellas. "The Bodies of God and the World of Ancient Israel" har betydelige konsekvenser, ikke bare for bibelforskning og komparativ religionsstudie, men også for dialogen mellom jødedom og kristendom.
