Kritisk teori utgjør en av de mest betydningsfulle intellektuelle tradisjonene fra det tjuende århundre og spiller en sentral rolle innen filosofi, politisk teori, estetikk, kunstteori, studiet av moderne europeisk litteratur og musikk, idéhistorie, sosiologi, psykologi og kulturstudier. Denne boken samler et internasjonalt team av fremragende bidragsytere som nøye undersøker de sentrale skikkelsene innen kritisk teori, inkludert Horkheimer, Adorno, Marcuse, Benjamin og Habermas, samt mindre kjente, men betydningsfulle tenkere som Pollock og Neumann. Boken kartlegger de felles filosofiske bekymringene som har drevet kritisk teori gjennom dens historie, samtidig som den fremhever den mangfoldigheten blant dens forkjempere som gir teoriens skolastiske tradisjon en unik dybde. Resultatet er en opplysende oversikt over hele historien til kritisk teori i det tjuende århundre, med en grundig drøfting av dens sentrale begrepsmessige problemstillinger.
