John Henry Newman (1801–1890) var en betydelig skikkelse i den religiøse historien på 1800-tallet. Som en av hovedaktørene i Oxford- eller Traktarian-bevegelsen innen den anglikanske kirke, har hans innflytelse fortsatt å merkes i anglikanismen i dag. Nyttelig som en høyt profilert konvertitt til katolisismen, var han en viktig kommentator i forbindelse med Vatikan I og blir ofte omtalt som 'faren' til Det andre Vatikankonsil. Newmans tenkning belyser og forutsier de sentrale temaene i moderne teologi, inkludert hermeneutikk, betydningen av historisk-kritisk forskning, forholdet mellom teologi og litteratur, samt en nyinterpetasjon av trosbegrepet. Hans verk preges av to elementer som har kommet spesielt frem i postmodernistisk teologi: viktigheten av den religiøse fantasi og den tillitspregete karakteren av all kunnskap. Denne boken gir en grundig, tilgjengelig og systematisk presentasjon av de sentrale temaene i Newmans arbeid, og tilfredsstiller dermed et behov for dypere forståelse av hans innflytelse i teologisk tenkning.
