Hvis det er én bevegelse eller skole som tydeliggjør den analytiske filosofien i midten av det tyvende århundre, er det logisk empirisme. Logisk empirister utviklet en vitenskapelig og teknisk informert filosofi om vitenskap, etablerte matematisk logikk som både et emne og et verktøy for filosofi, og igangsatte prosjektet med formell semantikk. Beskrivelser av analytisk filosofi fra denne perioden ga logisk empirisme en sentral plass i prosjektet. Den andre bølgen av tolkninger ble konstruert for å vise hvordan filosofien skulle utvikle seg, eller hadde utviklet seg, utover logisk empirisme. Essaysamlingen undersøker de formative fasene av logisk empirisme i Sentral-Europa og dens tilpassing i Nord-Amerika, og redegjør for hovedtemaene samt prestasjonene og mislykkede forsøk i ulike områder av vitenskapsfilosofi. Den vurderer også påvirkningen logisk empirisme har hatt på filosofien, både i fortiden, nåtiden og fremtiden.