Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) ble av Paul Ricoeur omtalt som 'den største av de franske fenomenologene'. I dette bindet presenteres nye essays som utforsker hele spekteret av Merleau-Pontys filosofi, fra hans sentrale og vedvarende fokus på persepsjonens natur og den kroppslige konstitusjonen av intensjonalitet, til hans refleksjoner over vitenskap, natur, kunst, historie og politikk. Bidragsyterne undersøker både de historiske røttene og konteksten for hans tanker, samt deres vedvarende relevans for samtidsforskning innen fenomenologi, filosofisk psykologi, kognitiv vitenskap, biologi, kunstkritikk og politisk og sosial teori. Resultatet er et nytt bilde av Merleau-Ponty som en dyp og original tenker, hvis filosofiske betydning er blitt undervurdert, delvis på grunn av innflytelsen fra intellektuelle bevegelser som eksistensialisme og strukturalisme, som hans arbeid ikke kunne innlemmes i på en enkel måte. For nye lesere representerer dette bindet den mest praktiske og tilgjengelige guiden til Merleau-Ponty i dag.
