Denne boken gir et omfattende blikk på Heian-perioden, en tid som regnes som gullalderen for det japanske keiserhoffet, skrevet på et av de vestlige språk. Heian-kyo, grunnlagt i 794, var sentrum for en kompleks regjering inspirert av Kinas absolutte monarki. Japanske ambassadører til T’ang-hofet og studenter som dro til Kina brakte hjem lover, ideer, buddhisme, tempelarkitektur, skulptur og veggmalerier. Kinesiske innflytelser ble blandet med hjemlige japanske elementer innenfor hoffmaleri, kalligrafi, poesi og prosa. Den verdensberømte romanen, "Genji-monogatari", ble fullført rundt år 1020. I 1185 ble den elegante og fredfulle verdenen ved hoffet brutt av stridighetene mellom krigerklaner som Taira og Minamoto, som tok det reelle politiske makten og etterlot keiseren med en mer symbolsk og legitimerende rolle. Bidragsyterne til denne boken fremhever kongepolitikk, landbrukssystemet, provinsadministrasjon, hovedstaden og dens samfunn, aristokratisk kultur, samt aksepten og innflytelsen fra buddhismen.
