Som en del av den banebrytende serien 'Cambridge History of Music', skiller denne utgaven seg fra tradisjonelle fremstillinger av musikk fra tidlig moderne Vest-Europa på to viktige måter. For det første betraktes musikk som en opplevelse som folk møter i sine daglige liv, enten som musikere eller lyttere. Den settes inn i spesifikke lokasjoner og ulike intellektuelle og ideologiske sammenhenger, i motsetning til å bli fremstilt som en fortelling om sjangre, enkeltland, komponister og deres verk. For det andre, ved å begrense diskusjonen til en periode på hundre år, frigir musikkulturen i det sekstende århundre seg fra den konvensjonelle (og noe ustabile) integreringen i begrepet 'renessansen'. I stedet blir den forstått ut fra nyere utviklinger i den bredere narrativen av denne urolige perioden i europeisk historie. Dette verket representerer både et originalt perspektiv på en kjent periode innen tidlig musikk og en viktig referanse for akademikere, og gir dermed et betydelig bidrag til musikkhistorien.
