Årene mellom verdenskrigene utgjorde en tid preget av ubalanser: USAs tilbakeholdenhet fra global geopolitikk, svekkelsen av Storbritannia og Frankrike, den russiske isolasjonen etter den bolshevikiske revolusjonen i 1917, gjenoppblomstringen av tysk makt i Europa, og Japans fremvekst i Øst-Asia. Disse faktorene kompliserte maktpolitikken mellom stormaktene. Boken samler historikere og statsvitere som tar for seg den etablerte oppfatningen av de store strategiene som ble ført mellom verdenskrigene, ved å benytte seg av teoretiske nyvinninger og nye primærkilder. Bidragsyterne argumenterer for at alle stormaktene forfulgte politiske strategier som, sett i ettertid, kan fremstå som dårlig valg, men som representerte bevisste, rasjonelle forsøk på å sikre nasjonale interesser under forhold preget av ekstrem usikkerhet og intense politiske, økonomiske og strategiske begrensninger både nasjonalt og internasjonalt.
