Klinikere er klar over at overvåking av psykofarmaka nivåer gir uvurderlig informasjon for å optimalisere behandling og følge opp behandlingsadhesjon. Imidlertid mangler de formell opplæring som spesifikt fokuserer på bruken av plasma nivåer av antipsykotika for disse formålene. Med fremveksten av nye teknologier som raskt kan gi disse resultatene, vil muligheten for å integrere denne informasjonen i klinisk praksis bli enda større. Denne praktiske håndboken klargjør forvirrende konsepter i litteraturen rundt bruken av antipsykotiske nivåer, og gir klare forklaringer på logikken bak klinisk relevante begreper som den terapeutiske terskelen og punktet for meningsløshet, samt hvordan disse konseptene anvendes på individuelle antipsykotika. Boken tilbyr lettfattelig informasjon om den forventede korrelasjonen mellom doser og bunnivåer, og gir også en tydelig forklaring på hvordan man kan bruke antipsykotiske nivåer for å overvåke adhensjon til orale antipsykotika, samt metoder som hjelper klinikere med å skille mellom dårlig adhensjon og variasjoner i legemiddelmetabolismen.
