Waldemar Heckel gir en nyskapende oversikt over Aleksander den Stores erobringer. Han legger vekt på både målene og innvirkningen av de militære ekspedisjonene, de politiske konsekvensene av militære handlinger, samt bruken av propaganda for både motivasjon og rettferdiggjøring. Heckels grunnleggende premiss er at de sentrale målene for erobring og nøkkelfaktorene for militær overlegenhet har forblitt bemerkelsesverdig uendret gjennom århundrene. Faktisk viser Heckel at mange aristokratiske og erobringssamfunn har en slående likhet med Aleksanders samfunn når det gjelder grunnleggende mål og organisering. Han avviser oppfatningen av Aleksander som en reinkarnasjon av Akilles, den irrasjonelle unge mannen på en heroisk jakt etter berømmelse og udødelighet. I en engasjerende og balansert fremstilling av sentrale militære hendelser viser Heckel hvordan Aleksander påla sin vilje på de villige, og hvordan de seirede mistet sin evne til å motstå hans militære styrke.