Den persiske kunstmusikken er preget av en tradisjon som inkluderer tolv modalsystemer, kjent som dastgahs. Hver dastgah består av et komplekst sett av melodiske modeller som musikeren bruker for å improvisere sine egne stykker. Dastgahene er bygget rundt uklar kjernemelodier som hver enkelt musiker gradvis lærer å mestre gjennom erfaring og absorpsjon. Dette er en personlig og udefinerbar tradisjon, preget av stor subtilitet og dybde. Gjennom omfattende forskning, deriblant intervjuer med ledende musikere og innspilling av mer enn hundre timer med musikk, har Hormoz Farhat avdekket kunsten bak dastgah. I sin studie analyserer professor Farhat intervallstrukturen, melodiske mønstre, modulasjoner og improvisasjoner innen hver dastgah, samtidig som han undersøker komposisjoner som har blitt en del av den klassiske repertoaren i nyere tid.
