Boken "The Deep Roots of Modern Democracy" tar for seg de dype røttene til moderne demokrati, med et spesielt fokus på geografi og langsiktige mønstre for global spredning. Den geografiske argumentasjonen i verket bygger på betydningen av tilgang til havet, som tilbys gjennom naturlige havner. Disse havnene fremmer mobilitet for mennesker, varer, kapital og ideer. Den ekstraordinære tilknytningen i havneområder har dermed påvirket økonomisk utvikling, struktureringen av militæret, statlig oppbygging og åpenhet mot verden – og gjennom disse veiene har det bidratt til utviklingen av representativt demokrati. Forfatterne fremfører også et viktig poeng om den globale spredningen av representativt demokrati. Fra rundt år 1500 begynte europeere å bosette seg i fjerne deler av verden. I de områdene hvor europeerne var tallrike, etablerte de ulike former for representativt demokrati, ofte med begrensninger som utelukket personer uten europeisk herkomst fra stemmerett. I situasjoner hvor de europeiske bosetterne var i mindretall, viste de større motvilje mot folkelig styre og motarbeidet ofte demokratiseringsprosesser. I områder hvor europeere var helt fraværende,
