Dialog er blitt et sentralt teoretisk begrep innenfor human- og samfunnsvitenskapene, samt i yrker som utdanning, helse og psykologisk behandling. Denne 'dialogiske vendingen' fremhever betydningen av sosiale relasjoner og interaksjon for vår atferd og hvordan vi oppfatter verden. Den dialogiske tankegangen betegner sinnet i interaksjon med andre; det vil si individer, grupper, institusjoner og kulturer i historiske perspektiver. Gjennom en kombinasjon av grundig teoretisk arbeid og empirisk undersøkelse, presenterer Marková en etikk relatert til dialogikalitet som et alternativ til den snevre oppfatningen av individualisme og kognitivisme, som tradisjonelt har dominert feltet sosialpsykologi. Den dialogiske tilnærmingen, som fokuserer på avhengighetene mellom selvet og andre, tilbyr et kraftfullt teoretisk grunnlag for å forstå, analysere og diskutere komplekse sosiale spørsmål. Marková vurderer konsekvensene av dialogisk epistemologi både i hverdagslivet og i faglige praksiser.
