Denne omfattende fremstillingen av konseptet og praksisen knyttet til deduksjon er den første som forener perspektiver fra filosofi, historie, psykologi, kognitiv vitenskap og matematisk praksis. Catarina Dutilh Novaes trekker på disse ulike perspektivene for å argumentere for en helhetlig forståelse av deduksjon som en dialogisk praksis. Boken viser at deduksjon har dialogiske røtter, som fortsatt er i stor grad til stede både i teorier og i praksiser knyttet til deduksjon. Dutilh Novaes fremhever også den dypt menneskelige og faktisk sosiale karakteren av deduksjon, som er forankret i faktiske menneskelige aktiviteter. Dette gir en innovativ tilnærming til deduksjon, som står i kontrast til tradisjonelle oppfatninger. Boken vil være av interesse for et bredt spekter av lesere, fra viderekomne studenter til seniorforskere, samt filosofer, matematikere og kognitiv vitenskapsmenn.
