I boken "The Eastern Origins of Western Civilisation" utfordrer John Hobson den etnosentriske skjevheten i tradisjonelle fremstillinger av Vestens oppgang. Det antas ofte at europeere siden antikkens greske tidsalder har drevet egen utvikling, mens Østen har vært en passiv tilskuer i historien om verdens fremgang. Hobson argumenterer for at det var to prosesser som muliggjorde fremveksten av det 'orientalske Vesten'. For det første var hver viktig utviklingsmessig milepæl i Europa i stor grad påvirket av assimileringen av østlige oppfinnelser, som ideer, teknologier og institusjoner, som spredte seg fra den mer avanserte Østen gjennom en Øst-ledet global økonomi i perioden 500–1800. For det andre førte konstruksjonen av den europeiske identiteten etter 1453 til imperialisme, der europeerne tilegnet seg mange østlige ressurser som land, arbeidskraft og markeder. Hobsons bok fremhever dermed de tidligere marginaliserte østlige folkene i fortellingen om fremgang i verdenshistorien.
