I boken "The Eastern Origins of Western Civilisation" utfordrer John Hobson den etnocentriske oppfatningen som preger de fleste historiske fremstillinger av Vestens framvekst. Det antas ofte at europeere, siden antikkens greske tid, har stått alene om sin utvikling, mens Østen har vært en passiv tilskuer i den progressive verdenshistorien. Hobson argumenterer for at to sentrale prosesser bidro til oppkomsten av det 'orientalske Vesten'. For det første var hver betydelig utviklingsvending i Europa i stor grad påvirket av assimileringen av østens oppfinnelser, inkludert ideer, teknologi og institusjoner, som spredte seg fra det mer avanserte Østen gjennom den Østens dominerte globale økonomien mellom 500 og 1800. For det andre førte byggeprosessen av den europeiske identiteten etter 1453 til imperialisme, hvor europeerne tilegnet seg mange østlige ressurser som land, arbeidskraft og markeder. Hobsons verk fremhever dermed de tidligere marginaliserte østlige folkene som sentrale aktører i fortellingen om fremskritt i verdenshistorien.
