I "The Feminist Aesthetics of Virginia Woolf" presenterer Jane Goldman en nyansert, feministisk tolkning av Woolfs verk. Boken har et spesielt fokus på Woolfs engasjement med de kunstneriske teoriene fra hennes samtid, og Goldman undersøker de feministiske implikasjonene av Woolfs estetikk ved å gjenvinne betydningen av hverdagslige historiske og politiske øyeblikk som ofte blir oppfattet som private og mystiske. Ved å analysere Woolfs fascinasjon for Post-impressjonistutstillingen i 1920 og solformørkelsen i 1927, knytter Goldman hennes reaksjoner til en bredere litterær og kulturell kontekst. Forfatteren argumenterer for at Woolf utvikler en form for 'feministisk prismatikk' som lar henne uttrykke og utforske både utfordringene og pessimismen i sin feministiske visjon. Boken er rikholdig illustrert med fargebilder og vil være av interesse ikke bare for forskere som arbeider med Woolf, men også for studenter innen moderne litteratur, kunsthistorie og kvinneforskning.
