Som den første historikeren av kristendommen, er Lukas’ pålitelighet gjenstand for intens debatt blant forskere. Forfatteren av Apostlenes gjerninger beskyldes ofte for å være en partisk, unøyaktig og anti-jødisk historiker som skapte et forvrengt bilde av Paulus. Daniel Marguerat søker å unngå å bli fanget i denne sannhet-falsk-diskusjonen når han undersøker Lukas’ tolkning av historien. I stedet kombinerer han flere metoder - refleksjon over historiografi, reglene for antikke historikere og narrativ kritikk - for å analysere Apostlenes gjerninger og vurdere forfatterens historiografiske hensikter. Marguerat vurderer oppbyggingen av fortellingen, rammesetting av plottet og karakteriseringen, og plasserer sin evaluering i rammen av antikk historiografi, der historie gjenspeiler tradisjon snarere enn dokumentasjon. Dette gir et friskt og originalt perspektiv på klassiske temaer innen Lukansk teologi: kristendommens posisjon mellom Jerusalem og Roma, Guds bilde, Åndens arbeid, samt enheten mellom Lukas og Apostlenes gjerninger.
